ACE = The Adverse Child Experiences

Vincent J Felitti (MD), er en av grunnleggerne av ACE-studien; den amerikansk pågående studien som registrerer senvirkninger fra skadelige erfaringer helt fra unnfangelse, fostertilstand og barndom (www.acestudy.org)
Se også omtale og grafisk fremstilling for når nivået for "Disrupted neurodevelopment" er tatt med, se seksjonen helt til slutt.

ACE - forskning på skadelige barndomserfaringer og effekter dette kan få helt opp i høy voksenalder

(Fra ACE-studien, ledet av dr Vincent Filetti - ACE-pyramiden og den mest brukte grafiske fremstilling av studiefunnene i et menneskes livsløp, jf www.acestudy.org.

Nedenfra og opp ser du:

”Adverse Childhood Experiences”
= skadelige barndomserfaringer

”Social, Emotional, & Cognitive Impairment”
= sosiale og følelsesmessige skader

”Adoption of Health-risk Behaviors”
= risikopregede levemåter 

”Disease, Disability and Social Problems”
= sykdom, uførhet og livs/samlivsproblemer

”Early Death”
= tidlig død

OBS! Se også den andre pyramiden og omtale av nivået for Disrupted neurodevelpment helt til slutt i den siste seksjonen.

 

ACE = Adverse Childhood Experiences

Skadelige barndomserfaringer

I 2005 kom jeg over denne forskningsstudien for første gang - i det norske helseprogrammet "Puls" på NRK 1. Den gjorde meg svært nysgjerrig. Nedenfor siterer jeg et utdrag fra kapittelet om "Unnfangelse - Kreativitet - Prosjektplanlegging" fra boken "Pust når det gjelder!" der ikke bare barndomserfaringer omtales, men også våre ennå tidligere erfaringer; fra mors liv. ACE-studien omfatter altså fostertilstanden vår også:


"ACE-studien og Dr. Vincent Felitti

I oktober 2005 så jeg et innslag i programmet PULS på NRK 1 om en undersøkelse kalt ”ACE-studien”. Undersøkelsen omfatter 18 000 middelklasseamerikanere som fikk i oppdrag å sammen-ligne helsetilstand, livskvalitet og arbeidsprestasjoner med opplevelser fra barndommen 50 år tidligere. Deltakerne hadde altså lang livserfaring og kan sies å være i godt moden alder. Undersøkelsen ble ledet av Dr. Vincent Felitti og presentert i PULS. Han forteller at barndoms- opplevelser som er oppfattet som negative kan ha fått dramatiske følger; så som opplevelser å ha sett mor bli slått, eller vært utsatt for fysisk, psykisk eller seksuelt misbruk, vokst opp i familie med alkohol eller andre rusproblemer, psykiske lidelser eller selvmordshistorikk, eller der foresatte kan ha blitt straffedømt og/eller er fengslet. Funnene fra undersøkelsen ble vurdert og kategori-sert og illustreres i den såkalte ACE-pyramiden, (se over).

I PULS-programmet ble det ikke snakket om fosterperioden; de hadde satt inn fødselen som startpunkt for livsløpet, men som du ser på den amerikanske pyramidefigurens stolpediagram, regnes hele livsperspektivet med; fra unnfangelse til død.

Pyramiden starter nederst med kategorien ”Adverse Childhood Experiences” (skadelige barn-domserfaringer), deretter følger ”Social, Emotional and Cognitive Impairment” (sosiale, følelses-messige og innlæringsmessige skader), ”Adoption of Healthrisk Behaviors” (risikopregede levemåter), ”Disease, Disability and Social Problems” (sykdom, uførhet og livs/samlivsproblemer), og helt på toppen ”Early Death” (tidlig død).

Siden studien generelt peker på at våre tidlige opplevelser kan ha dramatiske senvirkninger, inkludert seksuelt misbruk, velger jeg å nevne også denne studien i ”Pust når det gjelder!” Jeg ble begeistret over å finne seriøs ny forskning om effekten fra barndomsopplevelser og som attpåtil ble lansert i et norsk helseprogram i NRKs hovedkanal! Siden fosterperioden hører med i den originale ACE-pyramiden,, men ikke ble omtalt i PULS-programmet og heller ikke vist via den norske utgaven av pyramidediagrammet, gjorde jeg en henvendelse til PULS-redaksjonen og spurte nærmere om dette. Mitt spørsmål ble sendt videre til Dr. Vincent Filetti, og han svarte følgende:

 “Yes, the point your viewer makes is correct because it is becoming increasingly evident that a number of environmental influences can affect a pregnancy in such a way that, at birth, the results would often appear to be genetic. An interesting book about this is by Peter Nathanielsz: "Life in the Womb – the origin of health and disease."

(Min oversettelse: Ja, det som seeren peker på er korrekt, det blir mer og mer innlysende at et stort antall ytre påvirkninger kan få en effekt i svangerskapet, som ved fødselen ofte kan oppfattes som om resultatet er genetisk betinget. En interessant bok om dette er Peter Nathanielsz: "Life in the Womb - the origin of health and disease".) Boken er ikke oversatt til norsk, men tittelen kan oversettes til: “Livet i mors mage – opprinnelsen til helse og sykdom”.

Funnene i studien gjorde at Filetti fullstendig forandret sitt syn på voksenmedisin. Han hevder at mange tidligere forvirrende problemstillinger nå har fått sin tydelige forklaring. Han sier at ”Tiden leger ikke alle sår”...  ”mange barn vokser opp med kronisk stress og angst. For å takle de skadelige barndomserfaringene utvikler de ulike mestringsmekanismer. Mens noen begynner å røyke, lindrer andre smerten med mat. Dette kan føre til sykdommer som diabetes og lungekreft. Psykiske lidelser som angst og depresjon er også gjengangere i studien…”

Han hevder at det er en klar sammenheng mellom sykdommer i voksen alder og barndomserfar-inger, men at dette ikke registreres. Han mener at det overses fordi skammen og sosiale tabuer gjør at man hele livet bærer på ”hemmeligheten” i stillhet. Videre sier han til PULS noe som jeg personlig synes er meget viktig: ”… Det som er viktig for oss leger er å stille spørsmålet: Fortell meg hvordan dette har påvirket deg senere i livet. Da unngår man å vikle seg inn i et skyld-spørsmål, og kan gripe til kjernen av opplevelsene og mestringen av dem…”.

Foranstående er altså Dr. Vincent Felitti’s ord om hva fosterets og barndommens følelsesmessige og sjelelige sår kan føre til. Som du sikkert skjønner høres det ut som rene englesangen i mine ører: at det er en utvikling i verdenssamfunnet som gir håp for forståelsen av hva de aller tidligste livserfaringer for et menneske har å si for fremtiden. 

Våre tidligste ”arr på sjelen” – hva har de ført til?

Jeg synes vi bør stille oss selv det samme spørsmålet som Felitti ber legene gjøre, og at vi oppriktig forsøker å forestille oss hvordan tidlige (vonde) erfaringer kan ha påvirket oss senere i livet. Spør deg selv helt konkret, som i mitt tilfelle, hvordan kan det faktum at jeg ble forvekslet på fødselsklinikken ha påvirket livet mitt – hvilke effekter kan det ha fått? Eller, som i følgende eksempler: Hvordan har det påvirket livet ditt at du ble unnfanget ved en voldtekt, eller hvordan har det påvirket livet ditt at du falt ned av stellebordet, eller at mor ble utsatt for en ulykke da hun var i sjette måned med deg, eller at far var i utlandet hele svangerskapet o.s.v.

Still også de litt vanskeligere spørsmålene; de som berører andre enn deg selv, dine nærmeste. Eksempler: Hvordan kan det ha påvirket datteren min at hun måtte på feriekoloni mot sin vilje, eller hvordan har det påvirket henne at jeg hadde kveldsjobb i 2 år og ikke fikk sagt god natt til henne, eller hvordan kan det ha påvirket sønnen min at han fikk juling da han løy. Felitti mener det kan bidra til at vi lettere utvikler empati i stedet for skyld og fordømmelse ved å stille slike spørsmål. 

I denne grafiske fremstillingen er det lagt inn et ekstra nivå, "Disrupted development". Dette nivået er ikke med i den ordinære pyramiden (som vist i den ordinære pyramiden på bildet som innleder hovedteksten i seksjonen over).

Disruption of Neurodevelopment

Child Abuse Trauma’s Impact Throughout The Lifespan – Part 1

July 14, 2012 by Diane

Kaiser Permanente and the Centers for Disease Control put together one of the most comprehensive studies that documented the long-term impact of trauma with over 17,000 patients. It is called the ACE study for Adverse Childhood Experience.[1] For the millions of children who are abused each year, the effects of their trauma become hard-wired into their brains.

Beginning in early childhood, we know that the Hippocampus is affected. The Hippocampus is the center for controlling emotional reactions, and constructing verbal and spatial memory. The brain adapts to maltreatment by becoming highly sensitized emotionally—more so than if a child who is 2-3 years old is not being abused.

When an abused child is around 9-10 years old, the Corpus Callosum, which connects the left and right cerebral hemispheres, is affected. This impacts the understanding of social cues such as facial expressions and is directly related to difficulties later in life in forming healthy relationships.

By the time a child becomes a teenager around 15-16 years old, the Cortex is affected which impacts thinking and judgment and is directly related to impulsiveness and a feeling that they have no hope for the future.

All of these areas of healthy development are disrupted without the child even knowing what is happening to his/her brain.

OBS! Les også den norske artikkelen fra Fritt Forum under fanen "Skadet barndom" - her presenteres sjokkerende funn som burde få oss til å vurdere hvordan vi behandler barn - med respekt, eller respektløst? Den forklarer godt nivået "Disrupted neurodevelopment", (som også er tatt med grafisk her i pyramidebildet over). 


[1] http://www.cdc.gov/ace/index.htm

This entry was posted on Saturday, July 14, 2012 at 12:51 pm and is filed under Abuse. You can follow any responses to this entry through the RSS 2.0 feed. You can leave a response, or trackback from your own site.

 

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...
Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

26.10 | 17:55

Hei, kan du ikke skrive litt om Væren. Min mann er vær og jeg er trenger å forstå ham bedre! :) http://åndelighet.no

...
09.08 | 21:23

Det blir nok ikke kurs før i 2018. Klem til deg 😍

...
05.08 | 22:52

Hei hr du kurs nå ?

...
16.01 | 12:34

Mange med ADD eller ADHD er svært intelligente, men ofte meget urolige. Pusten kan være til god hjelp.
Mvh Inger Lise Eide

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE