Dr Lawlis og hans syn på ADD og ADHD

"The ADD Answer - How to help your child now!"

Ekspert og hovedansvarlig rådgiver i programmene til Dr. Phil (Ill.: hentet fra Internett)

ADD/ADHD og åndedrettet

Dr. Frank Lawlis er en av USA’s fremste eksperter på ADD og ADHD-problemer, nedenfor følger tekst fra "Pust når det gjelder!". Dr. Lawlis ga sitt skriftlige samtykke til at jeg kunne sitere ham i boken min.   

Han sier at åndedrettet er spesielt viktig for personer med disse diagnosene. Han hevder at åndedrettet stimulerer hjernen og hjelper pasientene til å ”vekke” den delen av hjernen som ”sover”. Nedenfor følger tekst fra "Pust når det gjelder!", kapittelet om sinne og raseri ”Sesjon 7”:

Dr. Frank Lawlis om ADD/ADHD i bl.a. boken ”The ADD Answer” 

Hvis barnet oppfattes å være en umulius med hyppige raserianfall, eller oppfører seg som en såkalt ”versting”, kan det hende at barnet lider av ADD eller ADHD.

ADD =   Attention Deficit Disorder
ADHD = Attention Deficit & Hyperactive Disorder

ADD er altså betegnelse for mangel på oppmerksomhet, der oppmerksomhetsevnen er nedsatt eller skadet.

ADHD har samme utspring som ADD, hvor H’en kommer i tillegg og viser til hyperaktivitet, og derfor har mer med mangel på konsentrasjon å gjøre, enn mangel på oppmerksomhet å gjøre. Dette er ørsmå forskjeller, men viktige avgrensninger; som den amerikanske legen, Dr. Frank Lawlis, hevder i sin bok ”The ADD Answer”. Dr. F Lawlis er for øvrig faglig ekspert og rådgiver for programmene til Dr. Phil. Lawlis hevder at det finnes mer hjelp å hente i ikkemedisinering enn hva som er vanlig pr. i dag. Kostholdet spiller også en vesentlig rolle.

Selv om barnet ditt, og kanskje du selv også, har fått diagnosen ADD eller ADHD, har oppdragelsen en vesentlig betydning for hvordan barnets livskvalitet utvikler seg. Apropos diagnose, det har vært mye usikkerhet knyttet til diagnostisering av ADD/ADHD. Lawlis hevder at det er enkelt å finne ut av via SPET/EEG målinger*). Målinger av hjernen (EEG), og 3-dimensjonale målinger av indre organer (SPET), gir vesentlig bedre og mer pålitelige observasjoner om hvorvidt det foreligger en ADD/ADHD hjerneforstyrrelse.
*): SPET = serial perictal single-photon-emission tomography scan. EEG = electroencephalogram scan.

En hjernescanning kan avklare om en person lider av ADD/ADHD. I ”Dr. Phil show: Overmedisinerer vi barn i USA”, er Lawlis personlig til stede og bekrefter dette flere ganger. Han hevder også at diagnoser stilles for lettvint og tilfeldig i dag; en endelig diagnose skal ikke stilles før en hjernescanning er gjennomført.

På oppdragelsesområdet er det særdeles mye å hente om ”umulige” barn i boken til Lawlis, spesielt om belønning - som positiv motivasjon, og fjerning av goder som motivasjon til å endre en ikke-akseptabel oppførsel. Det meste av god barneoppdragelse finnes i boken ”Family first”, men i ”The ADD answer” får du gode tips spesielt relatert til ADD og ADHD for både barn og voksne.

Siden Dr. Lawlis spesielt anbefaler pust for ADD/ADHD tas i det etterfølgende med et utdrag fra hva som kan hentes på hans nettside om ADD/ADHD. Til slutt i dette avsnittet gjengis en av pusteøvelsene han anbefaler, samt et spørreskjema du kan besvare til å belyse en eventuell mistanke du kan ha til om du eller barnet ditt har ADD eller ADHD. 

“A Disorder, Not a Disaster (En ubalanse, ikke en ulykke)

ADD/ADHD er ingen katastrofe eller diagnose på at vedkommende er gal. Diagnosen skal forståes som en nevrologisk forstyrrelse i hjernen. Uttrykkene ADD og ADHD blandes ofte sammen selv om der er en markert forskjell. ADD er typisk for mangel på evnen til å fokusere og være oppmerksom, mens ADHD er typisk for en hyperaktiv karakter der redusert evne til oppmerksomhet i tillegg kan føre til hyperaktivitet og derav manglende evne til å konsentrere seg. ADD/ADHD er en mild form for hjerneforstyrrelse, det er ikke vanlig å ha direkte hjernesymptomer som kramper eller lammelser. Barnet fungerer vanligvis normalt i hverdagen og har også som hovedregel ferdigheter som er normalt for alderen.

ADD innebærer imidlertid at læreprosesser kan bli særdeles utfordrende og komplisert for barnet. ADD er likevel ikke et symptom på at vedkommende har et handicap eller at det resulterer i  en ødelagt personlighet, umoral eller kriminalitet. Det er heller ikke nødvendigvis et tegn på mental umodenhet, selv om slike symptomer for egen del kan eksistere samtidig. Hjerneaktiviteten er simpelthen undertrykket (bremset ned, senket, hemmet) og fungerer på en lavere frekvens enn normalt.  

Hjerneaktivitet måles i 4 stadier: Beta, Alfha, Theta og Delta:

Beta
- Dette er det høyeste stadiet (våken tilstand) og måler hjernesvingninger fra 13 hertz (eller svingningssykluser pr sekund) og høyere. Et nivå som hjernen generelt sett opererer på i løpet av dagen. Det er Betabølger som produseres ved normal tankegang og problemløsning.

Alpha - (8–12 hertz) Dette er stadiet for rolig og avslappet hjernevirksomhet. Når du nærmer deg dette stadiet kan du ofte oppleve at du føler deg både rolig og avspent. (Kanskje husker du de såkalte ”Alpha maskinene” som var så populære for noen år tilbake – de hjalp folk til slappe av og stresse ned.)

Theta - (4–8 hertz) Dette er en transetilstand som ligner på stadiet like før du sovner “the twilight time/zone”. Du befinner deg på Theta hvis du for eksempel er hypnotisert. Dette er stadiet der virkeligheten sløres, og der drømmebilder og kreativitet skapes. Kreativiteten er høyest her fordi hindringer fra vår rasjonelle dagsbevissthet og objektivitet ikke lenger begrenser oss. Thomas Edison brukte en litt uvanlig metode for å oppnå Thetastadiet til å løse problemer på. Han plasserte et fat med vann på bordet, hvilte hodet på armen oppå vannfatet samtidig som han holdt en håndfull små stener i hånden. Like før han var i ferd med å duppe av, løsnet grepet  rundt stenene slik at de falt i vannet og sprutet ham i ansiktet. Akkurat nok til å holde ham på Thetanivået; slik kunne han i nesten-våken-tilstand belyse en problemstilling og oppnå større innsikt enn med daglig be-vissthet.

Delta - (0.5–4 hertz) Det mest langsomme stadiet, søvnstadiet. Det finnes også lavere stadier innenfor Deltastadiet, men det er tilstrekkelig å konstatere her hva psykologer sier; at Deltastadiet ikke har noe med spørsmål relatert til ADD å gjøre. 

Hjernen er låst fast på høygir

Med ADD/ADHD fungerer hjernen for det meste på Alfa og Theta nivåene, selv om det hadde vært mer funksjonelt og tilrådelig for barnet at hjernen opererte på et høyere nivå, som når man er på skolen og i stand til å løse problemer (Beta).

Barnets ADD/ADHD hjerne kan sammenlignes med en bil som kjører på høygir, men når bilen skal opp en bakke og trenger å gire om for at motoren skal få kraft til å komme opp bakken, så svikter girkassen (hjernen). Barnet har ikke tilstrekkelig ”motorkraft” til å komme opp bakken. Dette kan gi fornemmelsen av å stå med begge føttene i gjørme til knes, samtidig som han tror at det forventes av ham at han skal kunne løpe 100-meter’n på et blunk. Det er ikke rart at han blir frustrert og utagerende!

ADHD barn er hyperaktive ikke fordi hjernen opererer på høygir, men fordi de ikke klarer å skifte gir; de klarer ikke å skifte fra de lavere og langsommere Alpha/Delta nivåene til det mer aktive og hurtige Beta nivået. Den mentale motoren er ”bogged down”- går langsommere. Normale metoder til å få hjernen til å arbeide hurtigere på virker ikke, så de prøver ut andre metoder for å ”trå på gassen”. De tyr til risikofylt atferd som krangling og slossing, og de utfordrer ofte autoriteter (foreldre, lærere etc.) De gjør hva det skal være for å oppnå en mer spenningsfylt tilstand for å få hjernen opp på ”riktig” nivå. Mye stress skapes, og dette stresset fører omsider til at tilstrekkelig med  adrenalin sprøytes inn og får hjernesvingningene opp på et høyere nivå.

Barn elsker å løpe rundt og leke; lek og bevegelse gir dem glede. Dette er spesielt tilfelle for ADD/ADHD barn. De søker opphissende metoder for å kunne få i gang sin letargiske hjerne. De spiser mye søtsaker og søt mat fordi sukker gir en rask hjernestimulans, men uheldigvis faller energien veldig raskt ned igjen etter en slik ”sukkerdose”.

For enkelte barn fungerer enkelte hjerneforbindelser som har med administrasjon og hukommelse å gjøre på et lavere nivå enn normalt. De føler seg ikke nødvendigvis søvnige,  fordi muskler og andre organer fortsatt er fylt med energi. Barn som opplever dette synes stort sett at det ikke er ubehagelig, men deres bevisste tanker er i en drømmelignende tilstand og assosiasjonene er i fri flyt – grensene mellom drøm og virkelighet er utvisket. Den samme tilstanden som vi alle erfarer når vi er i ferd med å sovne.

En fantasifull verden
Se for deg følgende situasjon fra en tenkt geometritime:

2 jenter går i samme klasse. Forestill deg hvordan de tenker inni seg når geometrilæreren forklarer hvordan man skal finne arealet i en sirkel. Jane’s hjerne er i normal våken tilstand, mens Jill’s hjerne er i ADD/ADHD modus.

Jane - hun følger lærerens fremgangsmåte uten å bli distrahert: ”jeg ser en sirkel, og jeg kan også se at det går en rett linje gjennom sirkelen. Den kalles diameter, og radius er halvparten av diameteren. Og alt jeg trenger å gjøre for å finne arealet er å gange radius med radius, og så gange med π (= pi). Det er det hele – jeg har forstått det!   

Jill – Hvis du derimot ser for deg Jill’s indre dialog, kan det høres slik ut: jeg ser sirkelen, og sirkelen minner meg om ringen til Molly, jeg lurer på hvor hun har fått den fra. Det minner meg forresten om at jeg må ha en ny topp til selskapet hos Joe. Og, nå ser jeg at Joe sitter der borte og stirrer på meg; ser jeg dum ut igjen? Å søren, lærer’n ser på meg også, jeg har nok gått glipp av oppgaven igjen, lærer’n kommer til å kjefte på meg. La meg se, radius gange pi – hva er pi igjen; kanskje det kalles pi (uttales ”pai” på engelsk) fordi den ser ut som en pai. Jeg føler meg dessuten sulten…

Jill er i sin kreative forestillingsverden, men det er ikke det rette tidspunkt å være kreativ på. Det er heller tid for fokus og læring – trinn for trinn. Når Jill går glipp av et av trinnene, blir hun engstelig. Så prøver hun å fokusere for å ta igjen det tapte, men hun er ikke i stand til å bryte ut av den frie assosiasjonstilstanden hun befinner seg i. 

Denne mangelen til mentalt å kunne følge en tankerekke forklarer hvorfor en ADD/ADHD-person er glemsom, hvorfor han ikke kan konsentrere seg, og hvorfor han fort kjeder seg og lar seg distrahere. Siden de fleste av oss ikke har problemer med å få hjernen til å fokusere, går man som regel ut fra at et barn som lett blir distrahert må være et uoppmerksomt barn, er lat, eller mangler selvdisiplin.”

Dr. Lawlis sier om læring at det er helt nødvendig å være mest mulig avslappet for at hukommelsesevnen skal kunne fungere maksimalt. Hjernen er avhengig av oksygen, og hukommelsen er avhengig av hvor mye oksygen som sirkulerer i blodet. Hos ADD/ADHD-personer viser målinger at det er for lite oksygen i blodet. Når en hvilken som helst person stresser, puster vi ikke særlig dypt, og musklene blir anspent. Både ADD- og ADHD-symptomer, samt stress, ser ut til å hindre tilstrekkelig tilførsel av oksygen, og hvis dette skjer regelmessig, begrenser det hukommelseskapasiteten. Derfor er det spesielt viktig at ADD/ADHD-elever får anledning til å gå på skole eller studere i rolige og avslappede omgivelser.

Mer om ADD/ADHD og avslapning

Lær å slappe av – slapp av for å lære – Om å puste

Trinn 1 – Jo dypere barnet puster, jo bedre vil hukommelsen bli, vel å merke så lenge pusten ikke overdrives og går over til hyperventilering. Fortell barnet at åndedrettet er ”brensel” for hukommelsesmotoren, fortell ham også at jo mer han slapper av og puster, jo mer blir han i stand til å huske. Lawlis har undervist ADD/ADHD-barn i denne metoden og kunnet konstatere ved tester at hukommelsen konsekvent øker i betydelig grad.

Trinn 2 – Instruer barnet til å bruke all ”oksygenbrenselen” til å fokusere på hva han trenger å huske. Hvis en allerede lagret informasjon (minne) ikke kommer automatisk tilbake, få ham til å assosiere på andre ting forbundet med det temaet han prøver å huske. Minne-assosiasjoner er et nyttig triks i læreprosessen. Muskelminne kan også være til stor hjelp; mange av oss husker koden til mobiltelefonen mer ved hjelp av hvor du plasserer fingrene på tastaturet enn at du husker selve tallkombinasjonen. En annen god læresituasjon er å lytte til rolig musikk under lekselesing eller andre studier.

Jeg avslutter dette avsnittet med et lite ”sjokk”, som Dr. Lawlis selv kaller det;  ADD/ADHD-barn øker hukommelsesevnen ved å tygge tyggegummi! Å tygge tyggegummi stimulerer faktisk hjernen. (Selv om du er i mot ”tyggiser” trenger du jo ikke å tillate barnet ditt at hun/han klistrer fast tyggisen i pannen eller under bordplaten…) Faktisk er det stimulerende for hjernen når vi observerer en person som iherdig tygger tyggegummi, har legger som ”spretter opp og ned” eller at hun/han ”tapper” med tærne/skoene i gulvet. Alt dette er typisk for en ADD/ADHD-person. Disse, og andre rytmiske bevegelser som gjentas, er ADD/ADHD-personens ubevisste innebyggede metode for selvstimulering av hjernen. Forklaringen er at den substans som kalles collagen og som forbinder alt vev i kroppen, får det området i kroppen som er satt i bevegelse til å skape elektriske ladninger. En effekt som kalles ”the piezoelectric effect”. Personen forsyner hjernen med en ”superladning” ved å pumpe opp den mentale energien med fysisk kraft/bevegelse. Denne mekanismen forklarer også hvorfor fysisk trening hjelper både når det gjelder problemløsning og hukommelse. 

Dr. Lawlis' Tarzanøvelse 

Dr. Lawlis omtaler åndedrettet flere steder i boken sin, og hva han sier er helt i tråd med teorien i pusteintegrering; spesielt hvordan vi gjør den daglige pusteøvelsen på 5x4=20 sammenhengende åndedrag. Én av øvelsene hans går ut på å få ADD/ADHD-personen til å puste like mye inn som ut, samtidig som øvelsen skal være enkel og ikke ”belaste” hukommelsen for mye. Lær barnet å telle fra 1 til 3 i to omganger mens barnet samtidig ”tapper” lett på brystet (på Thymus-området: der Tarzan pleier å slå seg på brystet).

Gjør dette sammen med henne/ham til å begynne med:

1. På innpusten telles og tappes samtidig: 1, 2, 3 – 1, 2, 3.

2. På utpusten telles og tappes samtidig: 1, 2, 3 – 1, 2, 3.

Pkt 1-2 gjentas; varigheten på Tarzanøvelsen kan være på 5 minutter, men bør ikke økes så mye utover det (maks 10 minutter). Personlig tror jeg at 5 minutter er nok hvis vi sammenlikner Tarzanøvelsen med øvelsen ”20 frie åndedrag”. Den daglige PI-pusteøvelsen på 20 åndedrag tar ikke mer enn 5 minutter i normalt tempo uten anstrengelse.

Hvis du har mistanke om du eller barnet ditt har diagnosen, kan spørsmålene i skjemaet på neste side hjelpe til å avdekke mulige signaler. 

 


Spørreskjema


Hvor lett eller vanskelig er det å konsentrere seg?
Hvordan står det til med oppmerksomheten?
Sett en tallverdi  på en skala fra 1-9; følgende kan antyde:

(1-2): sjelden,  (3-4): av og til,  (5-8): ukentlig,  9): daglig.

Spørsmål

Tall-
verdi

Hvor vanskelig er det å konsentrere deg eller holde fokus på én ting av gangen?

 

Hvor ofte vandrer tankene dine vekk fra det du holder på med og går til neste tanke, som minner deg om hva du holder på med?           

 

Hvor ofte starter du flere prosjekter eller oppgaver samtidig men klarer ikke å fullføre dem?

 

Hvor ofte har du vanskeligheter med å organisere og gjennomføre dagen din som planlagt?

 

Hvor ofte utsetter du oppgaver som krever ekstra oppmerksomhet eller inneholder mange detaljer?

 

Har du problemer med å huske avtaler og/ eller andre forpliktelser. Hvor ofte glemmer du dette?

 

Har du problemer med å holde deg i ro og sitte stille på møter eller lignende?

 

Er du rastløs, eller kjenner at kroppen “klør” og/eller er full av “maur”?

 

Hvor ofte mister du ting - eller glemmer hvor du har lagt fra deg noe; eller legger ting på feil sted?

 

Hvor ofte glemmer du grunnen til at du er der du er, eller gjør det du gjør?          

 

Hvor ofte avbryter du andre under en samtale med ”dine” ting?           

 

Hvor ofte må du bortforklare hva du har gjort/ikke gjort for å skjule følelsene dine? 

 

Hvor ofte oppdager du at forklaringene dine egentlig er en ”løgn”?

 

Hvor ofte holder du tilbake opplysninger for å unngå ubehageligheter?

 

Hvor ofte strever du med å ”bevise” for andre at du er OK ved å påta deg mer enn du egentlig orker?

 

Hvor ofte kjenner du deg skamfull over deg selv? 

 

Etter å ha besvart spørsmålene i skjemaet bør du også bruke litt tid til å besvare følgende spørsmål med noen korte stikkord:

Hvordan opplever du deg selv når du skal konsentrere deg eller planlegge og strukturere hverdagen din akkurat nå?

Beskriv kort deg selv som barn, eller hva du har hørt om deg selv før du begynte på folkeskolen. Var noen av elementene du krysset av for i skjemaet til stede også den gangen?

Hvis noen av elementene du har krysset av for var sterkere eller svakere til stede i ungdomsperioden frem til 25 år, noter noen stikkord om dette.

Hvis du har besvart spørsmålene i tabellen med tallverdi fra 6 og oppover for mer enn halvparten av spørsmålene, anbefaler Lawlis oss å kontakte lege så man kan få en profesjonell vurdering og avklaring av situasjonen. Du anbefales også å skaffe boken hans. Han ber oss rette fokus mot hva vi spiser; endring av kostholdet, som å fjerne sukkerholdig mat og drikke kan gi umiddelbar god virkning.

Boken til dr. Lawlis som jeg anbefaler på det varmeste for å oppnå den beste forståelse av ADD/ADHD problematikken!
Du finner mer om dette temaet og mange andre boktitler på nettsiden www.franklawlis.com, og selvsagt på www.amazon.com

Skriv en kommentar: (Klikk her)

123hjemmeside.no
Antall tegn tilbake: 160
OK Sender...

Inger Lise Eide | Svar 16.01.2017 12.34

Mange med ADD eller ADHD er svært intelligente, men ofte meget urolige. Pusten kan være til god hjelp.
Mvh Inger Lise Eide

Klaus | Svar 16.01.2017 11.54

Kan man ha ADD eller en variant selv om han man er flink på skolen? Gutten min på ni år passer ellers til beskrivelsene ...

Kathrine | Svar 25.01.2016 19.11

Så flott lesning! Finner lite informasjon om ADD, fordi det ofte omtales i ADHD.

Inger Lise 26.01.2016 11.40

Jeg anbefaler deg å anskaffe boken til Lawlis, der finner du mye interessant, også for ADD. Eller slå på tråden, 90638739.

Anette Hansen | Svar 23.01.2015 01.57

Veldig avklarende :)

Inger Lise Eide 23.01.2015 17.35

Tusen takk for hyggelig tilbakemelding!

michel | Svar 21.05.2014 23.36

Er en jente på 13 år. Alle i klassen min erter meg å sier at jeg har adhd. Ingen hvet egentlig at jeg har det. Åssen gjette de det fremme .

Inger Lise Eide 25.06.2014 15.01

Beklager lang responstid fra meg! Du har nok en atferd som er litt annerledes enn vennene dine, men det er egentlig en fin ressurs. Lær å puste! Stor klem!

Se alle kommentarer

| Svar

Nyeste kommentarer

16.01 | 12:34

Mange med ADD eller ADHD er svært intelligente, men ofte meget urolige. Pusten kan være til god hjelp.
Mvh Inger Lise Eide

...
16.01 | 11:54

Kan man ha ADD eller en variant selv om han man er flink på skolen? Gutten min på ni år passer ellers til beskrivelsene ...

...
10.03 | 17:16

Hyggelig at du synes det!

...
07.03 | 06:41

interessant

...
Du liker denne siden
Hei!
Prøv å lage din egen hjemmeside som jeg.
Det er enkelt, og du kan prøve det helt gratis.
ANNONSE